GINGER SPICE, ANYONE?

Dagens eventyr besto av å få sendt en pakke av sted til Norge. Etter mye frem og tilbake, med "parlez-vous anglais?" som en hyppig brukt replikk fra min side, fikk jeg endelig tak i en søt liten dame som hjalp meg. Så nå er det bursdagspresanger på vei til André og Linn Therese!

Vel, det var det planlagte eventyret, hvertfall.

Det som skulle bli det virkelige eventyret, var en småslesk franskmann jeg traff nedi bakken utenfor døra her, da jeg skulle gå til postkontoret. Dum som jeg er, fikk jeg sagt "bonjour" før ham, og dermed var det gjort. Her nede kan man knapt se andre steder enn rett ned i asfalten, med mindre man har et ønske om å bli bombardert med spørsmål og komplimenter. Don't get me wrong - det er ikke noe i veien med å få komplimenter. Men når de er ispedd detaljerte spørsmål om hva jeg heter, hvor jeg bor, hvor jeg er fra, hvor jeg jobber, hvor jeg skal, når jeg kommer tilbake, om jeg vil gå ut med ham i ettermiddag... Da er det ikke like gøy lenger. Heldigvis fikk jeg ristet ham av meg, men fem minutter senere var det noen som prikket meg på skulderen, og der var han igjen. Hadde det ikke vært for at det krydde av folk i gata, hadde jeg nok blitt ørlite redd. Jeg fikk sagt høflig nei til middagsinvitasjonen og satte opp tempoet, og siden så jeg ikke noe mer til ham. Nå skal det sies at dette er et veldig mildt tilfelle av denne typen situasjoner. Jeg har ikke personlig opplevd noe stort verre, men det er ikke uvanlig at jenter blir forfulgt over lange avstander, og at komplimentene utvikler seg til uanstendige invitasjoner og fornærmelser når de ikke viser interesse. Spesielt her i Montmartre, hvor man går fra turistplass til slum fra det ene metrostoppet til det andre. Det handler vel egentlig bare om ikke å se på - og spesielt ikke smile så mye til - folk, og å holde fokuset dit man skal. Kulturforskjeller, you say?

Det jeg egentlig skulle fortelle dere om, er butikkene jeg fant på vei tilbake til leiligheten, i et forsøk på å ikke gå samme vei som jeg gikk ned (i tilfelle monserieur klengete skulle stå og vente). Fjærboaer, plajetter, glitter og masker er passende stikkord:







Her fikk jeg assosiasjoner til 90-tallet og Spice Girls-perioden min

Jeg har bare ett ord: HALLOWEEN!