LESEHEST?

Jeg har alltid elsket bøker, helt fra jeg lærte å lese har jeg dykket ned i utallige historier om kjærlighet, krig, vennskap, ondskap, og alt innimellom. Jeg synes det er så fantastisk gøy når jeg finner en skikkelig god bok, en bok som får meg til å føle meg bra, som fenger meg, som jeg ikke kan legge fra meg. Her nede har jeg masse tid til å lese, spesielt på metroen, og jeg har funnet et par bøker som jeg gleder meg til å plassere i bokhylla hjemme på jenterommet.

Hjemkomsten kjøpte jeg på flyplassen, i håp om at den skulle fenge meg like mye som Øya gjorde. Dessverre ble jeg skuffet; den er lang, og selv om det ikke pleier å være et problem for meg, måtte jeg virkelig presse meg selv til å lese den ferdig. Begynnelsen og slutten er gøye, men midtdelen er langtrukken og ikke særlig spennende. For ikke å ødelegge for de som har lyst til å lese den, skal jeg bare røpe at den handler om borgerkrigen i Spania, og at jeg ikke er noen særlig historie-fan. Så det sier vel egentlig sitt.

Extremely Loud And Incredibly Close er min nye favorittbok. Selv om jeg ikke gråt da jeg las den (slik som mange andre tydeligvis gjorde), lo jeg og sukket av henførelse, sympati og småforelskelse. Hvem forelsket jeg meg i? En niåring som er på desperat jakt etter det siste hans far la igjen til ham, og som på veien møter all slags merkelige og interessante mennesker. Selve skatten ligger i guttens vesen, og hvordan han ser på seg selv og verden. Dette er virkelig en bok man MÅ lese, og jeg gleder meg til å lese de andre bøkene Jonathan Safran Foer har skrevet (se ønskelisten noen innlegg lenger nede)!

The Lost Symbol kjøpte jeg da vi skulle fly til Nice, fordi jeg visste at Dan Brown aldri svikter. Akkurat som med Da Vinci-koden ble jeg sugd med i dette eventyret av en historie, som denne gang finner sted i Washington. Det er kanskje ikke den mest spennende boken jeg har lest, og som vanlig har jeg litt vanskelig for å tro på alt som står i den, men den var definitivt verdt de ti euroene den kostet. Man skulle tro folk ville gå lei av Robert Langdon etter hvert, men jeg tror Brown kan holde liv i ham lenge.

Peter Pan kjøpte jeg på impuls, og det angrer jeg ikke på. Den er søt, morsom og interessant. For de som har sett Disney-filmen, kan jeg fortelle at historien er mye mer komplisert, brutal, og faktisk litt pervers. Vi snakker mord, blod, abort og ekteskapsproblemer, som (fornuftig nok) har blitt sensurert vekk før barn fikk se den på film. Alt i alt er det en gøy bok, og jeg kommer nok til å lese flere klassikere som denne.

 Juliet, Naked er jeg faktisk ikke ferdig med å lese enda. Dette er nok en av de bøkene jeg begynner på, men aldri fullfører (som Spis, Elsk, Lev, som jeg ikke gadd å ta med ned hit fordi den kjedet meg, men jeg ELSKER filmen). Den er ikke spesielt spennende, og historien er litt flat. Den handler om en mann som er sykelig opptatt av en pensjonert sanger, og kjæresten hans som synes det hele begynner å bli litt latterlig. Jeg skal innrømme at jeg ikke har lest særlig langt enda, men kanskje noen av dere har? Er den verdt å fortsette å lese?

The Carrie Diaries kjøpte jeg i dag, og foreløpig virker den helt grei. Jeg tror nok de fleste har et elsk-forhold til Sex And The City, og spesielt til Carrie Bradshaw, så forventningene er nok ganske høye fra min side. La oss krysse fingrene for at den ikke svikter!

Jeg må forresten også nevne Havfruestolen, som jeg også kjøpte på flyplassen i august. Jeg elsket elsket elsket Bienes Hemmelige Liv, så da jeg fant enda en bok skrevet av Sue Monk Kidd, kunne jeg ikke la være å kjøpe den. Den var ikke like bra som forgjengeren, men ikke særlig ille heller. Når jeg kommer hjem skal jeg skaffe meg Granateplene, som Monk Kidd har skrevet sammen med datteren sin. Kort sagt gleder jeg meg til alle de litterære perlene jeg skal kaste meg over første juledag!