I dag har jeg sittet og telt minuttene til jeg fikk slippe ut av klasserommet. Jeg er normalt minst gjennomsnittlig engasjert, men seks timer med historie er litt mye, spesielt når man kjenner feberen komme krypende. Jeg skal innrømme at mitt forhold til historie, geografi og samfunnsfag ikke er noe særlig å skryte av, men her nede har jeg faktisk blitt mer og mer delaktig i timene. Nå skal det jo sies at jeg liker meg best når vi kan diskutere ting, og jeg ikke bare skal skrive ned det læreren sier og være enig. Visste dere f.eks. at giljotinen ble brukt for å utføre dødsstraff i Frankrike frem til 1976? Eller at en gjennomsnittlig fransk kvinne aborterer mellom fem og ti ganger i året (når de er i en viss alder, hvis jeg forsto det rett, feel free til å rette på meg)? I dag ble det dessverre ikke så mye prat av den slagen, og siden jeg ikke er så veldig oppdatert når det gjelder avtaler innenfor Europa, ble det til at jeg satt og lengtet hjem til Montmartre. Nå har jeg spist middag og lest i The Carrie Diaries, og skal snart bevege meg mot Rue de Trévise igjen. Le patissiér har bursdag, og da tropper selvsagt les filles norvegiénnes opp!
Á plus tard!
Forresten; imorgen er det 11. november, og det er årsdagen for slutten av første verdenskrig i 1918. Hele landet har visstnok fri - bortsett fra oss...
Jaja, c'est la vie!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar