fredag 1. oktober 2010

JEG OVERLEVDE SEPTEMBER!

Den første tanken jeg hadde da jeg våknet i dag, var "i dag er det første oktober". I tillegg til å føle meg en smule som Turte i Blåfjell, ble jeg merkelig glad av den tanken. Det betyr at det er én måned til november. Og da er det atten dager til jeg får besøk av storesøster og lille Amalie. Og så er det nesten desember. Og da får jeg besøk igjen, og så skal jeg hjem.

Jeg klarer ikke forklare hvor deilig det blir å komme hjem. Av og til, hvis jeg sitter helt stille og stenger alt ute, kan jeg forestille meg at jeg går gjennom huset vårt. Det er halvmørkt av høstkvelden, og det eneste lyset er noen få lamper og mammas stearinlys, som får meg til å klø i øynene. Det regner, og det lukter vinter. Jeg ser på 20 Spørsmål sammen med pappa, og vi ler av Trond Viggo Torgersen. Mamma finner fram is, til tross for at vi alle er stappmette etter middagen, for "is sklir bare ned imellom" som hun alltid sier. Jeg sover i min egen seng, på mitt eget rom. Den store senga som egentlig er to senger, og som egentlig skal være en køyeseng.

Det blir mildt sagt skjønt. Men fram til da skal jeg glede meg til å få besøk, glede meg veldig.


Forresten; i morgen tidlig reiser jeg til Nice :-) À mardi!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar