Nå har jeg sagt ha det til de fleste. Jeg har grått mens jeg snuste inn babylukt, og det var grusomt å tenke på hvor mye hun kommer til å vokse før jeg ser henne igjen. Jeg bare sier det; hvis jeg skulle reist ned alene, hadde jeg nektet akkurat nå. Hodet snurrer av tanker og hodepine - jeg er redd jeg har glemt noe, jeg er redd jeg har pakket for mye, jeg har ikke fått sagt ha det til alle... Nei, jeg må bare legge det sides akkurat nå, for hvis jeg tar det inn over meg klarer jeg aldri å reise...
Til alle som kommer med koselige hilsener og lykkeønskninger på melding og Facebook: TUSEN MILLIONER TAKK, jeg blir så rørt og glad at jeg nesten ikke vet hva jeg skal si :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar