...ble i grunnen som forventet, men ikke som jeg hadde håpet. Helt siden jeg kom hit har jeg hatt en mistanke om at jeg har valgt feil fag (fransk 2), og i dag ble den veldig forsterket. Vi er noen av de yngste som går her, og jeg merker at folk har hatt et par år mer med fransk enn meg. Jeg tror nok jeg kunne overlevd fransk 2, men jeg hadde mistrives sterkt og måttet jobbe ræva av meg. Ikke misforstå meg - jeg er ikke imot å måtte jobbe. Det handler vel egentlig mer om motivasjon. Hjemme var jeg en av de beste i franskklassen, og jeg syntes det var kjempegøy å lære. Det var det som gjorde at jeg søkte hit og at jeg gledet meg så, men da timen startet i dag, kjente jeg lufta gå ut av meg, og jeg tenkte bare "I'm definitely not in Farsund anymore". Det var en kjempeskuffelse, for det er jo tross alt skolen jeg er her for, og det er der jeg skal tilbringe mesteparten av tiden min. Til tross for innsatsen jeg gjorde med fransken hjemme, har det jo faktisk gått et år siden jeg hadde en fransktime, og jeg må bare innrømme at jeg ikke er like flink lenger.
Så da jeg kom tilbake til leiligheten i dag sendte jeg en mail til læreren og ba om å bli flyttet, tok meg en lang, varm dusj, hoppet i mer behagelige klær, fjernet all sminke, og begynte på leksene. Heldigvis fikk jeg lov til å bytte, så da var jeg ikke sen med å legge skriveboka vekk! Kunne liksom bare ikke riste av meg den ubehagelige følelsen jeg fikk i den klassen (til tross for hyggelige folk), så forhåpentligvis forbedrer situasjonen seg når jeg får begynt på fransk 1 (som forresten er på torsdag). Skal selvfølgelig holde dere oppdatert! :-)
Bisous!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar