Oi. Det slo meg nettopp at det er en måned til jeg reiser i morra. Én skarve måned før jeg må si ha det til alle jeg er glad i (minus én, da) og sette meg på flyet til Paris. Det er veldig bittersøtt - mesteparten av tiden gleder jeg meg som en unge, men i det siste har jeg begynt å tenke mer og mer på alt som ikke er i Paris. Hvordan skal jeg klare meg uten turer på Havika, eller mammas kjøttkaker, eller å holde Amalie, eller... Sånn kan jeg holde på i evigheter. Men jeg antar jeg bare må slutte å tenke sånn. Noen sa til meg at "den første måneden er verst. Bare kom deg gjennom den, så blir det lettere". Det høres jo veldig logisk ut, ikke sant?
Jeg må nesten le når jeg ser hvordan jeg forbereder meg på det verste allerede nå. Kanskje jeg begynner å bli voksen? Hadde jo vært litt kult.
Hva skal du studere i Paris? Hvor skal du bo? Du er heldig, Paris er fantastisk. Jeg drar dit så ofte jeg kan fordi byen gir meg enorm glede. Ønsker deg lykke til i verdens beste by!
SvarSlettSkal studere fransk, og bo sammen med en venninne i Montmartre :) Gleder meg veldig, som du sier er det en helt fantastisk by:) Tusen takk!
SvarSlett